Hvorfor finner du ingen varemerkesøknader for META ?
Søk hos norske, europeiske eller amerikanske varemerkemyndigheter gir ingen treff som viser at Facebook har sikret seg enerett og frihet til å bruke Meta. Vi må trolig til Jamaica for å finne forklaringen.
27. oktober 2021 lanserte Facebook sitt nye navn Meta. Ulikt Googles bytte til “Alphabet” for morselskapet, ser Meta ut til å være tiltenkt utstrakt kunderettet bruk.
Slik kan Meta være det mest betydningsfulle varemerkelanseringen på flere tiår.
Samtidig gir søk hos norske, europeiske eller amerikanske varemerkemyndigheter ingen relevante treff som viser at enerett og frihet til å bruke merket er sikret med registrering.
Hva er det egentlig som skjer?
Den beste måten å sikre forutsigbar bruk og enerett til merket, er å søke merket registrert der du ønsker å bruke det. Hvis tredjeparter søker Meta før Facebook, vil de kunne blokkere Facebooks bruk av merket. Det blir fort et dyrt problem, som Petter Stordalens erfaringer med hotellnavnet The Thief bekrefter.
Merket bør derfor søkes i god tid før det gjøres kjent for andre.
Offentlige varemerkeregister er imidlertid tilgjengelig for innsyn fra alle. Med litt kunnskap eller kyndig hjelp kan du for eksempel følge søknadene til dine konkurrenter på utkikk etter tips om hva de planlegger.
Før Rema lanserte «Æ» i 2017, spekulerte pressen vilt om hva butikkjedens «Æ» skulle brukes til. Mange ventet at Rema ville satse i det nye markedet for hjemlevering av dagligvarer.
Svaret lå imidlertid allerede hos Patentstyret. Der lå en søknad inne for «Æ» med den velkjente Rema-fonten, søkt i Remas eget navn, for varer og tjenester som samsvarte godt med en rabatt-app.
Når giganter som Facebook lanserer nye merker, holder de kortene tettere til brystet. Merker blir ofte søkt med skallselskap eller i agentens navn, for å skjule hvem som står bak. Men selv om Facebook ikke står som eier, burde vi vel kunne se en søknad for Meta?
Svaret ligger trolig på Jamaica, av alle steder.
Tilnærmet alle land og regioner følger Paris-konvensjonen for varemerker, også Jamaica. Konvensjonen lar deg først søke et varemerke i ett land, og deretter innen seks måneder utvide søknaden med samme prioritet som den første til flere land.
Med riktige søknader innlevert i for eksempel Jamaica, står dermed Facebook først i køen med Meta over hele verden.
Men hvorfor Jamaica?
Ironisk nok foretrekkes Jamaica fordi de ligger langt etter. Trege, gamle systemer gjør det vanskelig å overvåke hvem som søker hva på Jamaica. Slik kan søknadene fly under radaren i opp til seks måneder, før de må utvides til de reelle markedene.
Mest sannsynlig ligger dermed Facebooks Meta-søknader i et papirbasert system på Jamaica.
Det gjenstår nok noen hinder på veien frem til en god verdensvid sikring av varemerket Meta. Det er ikke mer nyskapende enn at det nok finnes mange overlappende Meta-merker som er innarbeidet eller registrert. Slik Vy opplevde da NSBs nye navn kom i konflikt med hytteprodusenten Leve Hytter i Gudbrandsdalen.
Som for Vy i Norge hjelper nok størrelsen Facebook på veien. Med all pressedekningen rundt Meta vil Facebook raskt kunne innarbeide merket.
Der det ikke holder, kan nok giganten kjøpe seg ut av problemene.
Les original tekst hos i DN lørdag her.
Hei!
Du har nå lest en tekst fra Zipip.
Følg gjerne Zipips nyhetsbrev for flere slike.
Å sikre immaterielle rettigheter (IP) oppleves ofte som dyrt og uoversiktlig. Rådgiving oppleves som innsalg, og løsningene er kompliserte og dyre.
Derfor startet jeg Zipip - Våre tjenester lar deg bygge og eie konkurransefortrinn med forutsigbare kostnader.
Automatisert der man kan, skreddersøm der det trengs.